Idrett for alle?

Heyhey!

Detta blir ett innlegg som ikke handle om sykkel, men som eg tar tenkt en stund på å skulle skrive. Både tenkt tanken på å publisere det og tanken på å ikke publisere det. Innlegget handler om oppturer, nedturer og idrettsgleder og skuffelser. Ønske på ingen måte å henge ut nån i det her innlegget derfor vil ikke klubbnavn eller persona bli nevnt. Det skal heller ikke være ett innlegg der eg skal få sympati, men mer ett innlegg om kor viktig det e å ha det artig med idrett.

Eg kommer til å fortelle to historia fra min idrettskarriere, den første e fra eg gikk aktivt på ski og den andre e fra den gangen eg va spiller under Norway cup.

Den første historia e som sagt fra da eg va aktiv skiløper. Huske ikke akkurat årstall, men det e iværtfall snakk om nord-norsk mesterskap (NNM) i Alta. Det e søndag, det skal gås stafett. Klubben har 4 løpera, det e kun plass til 3 på laget. Vi har vært nede til frokost og e tilbake på rommet. Trenern kommer for å fortelle oss kem som e tatt ut og kem som e den ene som dessverre ikke får gå. Det blei meg den gangen, skuffelsen va stor. Følte eg va god nok for laget og at eg burde vært en av de 3 med tanke på resultatan de forskjellige hadde levert. Sånn blei det altså ikke. Vi drar opp på stadion, de 3 andre gjør seg klar til staffet, eg har fått vite at det kanskje e mulighet for å få gå på mix lag. Altså løpera fra 2-3 forskjellige klubba. Det blir ikke noe av da, arrangøren ikke lar mixlag stille til start. Nok en skuffelse, hadde pappa med meg den gangen, vi prate litt sammen og blir egentlig enig om å ta en taxi tilbake til hotellet. Siden eg e ganske trist og lei for å ikke få stille til start, men trenern sir eg kan stå med stav i første bakken på første etappe. Det blir til at eg gjør det, men skuffelsen legg seg ikke, så i dagan og uken ja kanskje mnd etterpå erge eg meg over at eg ikke bare dro tilbake til hotellet. For å stå med en ekstra stav i første bakke va ikke måte eg ville avslutte ett NNM på.

For og oppsumere mine tanka rundt detta, så va skuffelsen stor fordi eg mente eg va god nok for laget og at det ikke blei tillat å ha mixlag. Det e greit at når man går NNM så e man bynt å bli litt eldre og ting har blitt mer seriøst, men det handle fortsatt om idrettsglede. Gleden av å kunne delta, gleden av å kunne føle at man har prestert, uansett kordan resultat lista ser ut. Mestring e en stor del av idretten og man må få lov til å prøve seg ellers vill man aldri få den følelsen.




Historie nummer to kommer fra den ene gangen eg «spilte» i Norway cup. Sett spilte i anførselstegn, grunn til det e at eg ikke helt vet om eg ska kalle 5 min spilte. For det va det eg fikk. Da vi reiste ned til Oslo og Norway cup va eg fullt klar over at eg va andre valg på keeper plassen, men forventa å få spille mer enn 5 min iløpet av turneringa. Vi hadde 3 innledanes kampa. Blei sittanes på benken i begge de to første. I den andre kampen gjorde første keepern vårs en liten blemme kan man si. Det va ikke en giga tabbe, men det var en tabbe. Så håpet om å få spille i tredje kamp økte. Tredje kamp kom, det var en såkalt fair play kamp på Ekeberg. TV2 filmet og skulle vise reportasje på tv på kvelden. Eg blei satt på benken og kom ikke innpå før det gjensto 5 min av kampen og kampen allerede va kjørt, da vi lå under 3-0. Det ble mine 5 min i turneringa. Vi gikk videre til B-sluttspill. Eg blei benka igjen, da vi skulle møte VIF. Vi vant kampen, men resten av turneringa regnet bort, eller rettere sagt b-sluttspillet regnet bort, mens a-sluttspillet gikk på reserve baner.

Så hvorfor e eg så skuffa over mine 5 min i Norway cup, når eg reiste til Oslo vell viten om at eg va andre keeper. Jo, fordi for meg handler Norway cup om idrettsglede, engasjement og sammhold. Når man har betalt 5000kr og lagt ned en del dugnadstimer for å komme seg til Oslo denne uka, så ønsker man selvfølgelig å spille. Det at eg fikk 5 min, var nok fordi det var fair play kamp og at det skulle komme reportasje på tv.

Ka ønske eg med det her innlegget, siden eg ikke ønske sympati. Jo, eg ønske å få fram viktigheten av idrettsglede, mestring og følelsen av at man har bidratt til at ett lag har prestert. For både på langrennstadion og på Norway Cup e d nok slik for flesteparten at det e gleden av å kunne delta som står i fokus og ikke resultatan, selv om alle selvfølgelig vill gjøre det best mulig og helst vinne når man stille til start i en konkurranse. Så mine tanka e at man må legge til rette for at flest mulig kan stille til start, om det e på langrenns stadion, fotballbanen, håndballbanen eller andre idrettsarena. Det e viktig at flest mulig får gleden av å føle at de har lyktes med ett eller ainna innefor idrett. Det e ikke slik at alle kan vinne, for noen så e det å fullføre eller det å være en del av ett lag mer enn nok for at man skal legge seg om kvelden, med ett smil om munnen og tenke at man har lyktes på idrettsarenaen.

Har sjøl hatt flere positive opplevelsa på idrettsarenaen enn eg har hatt negative. Det skylles ofte at eg har enten jobba mot ett mål eller at en trener har gitt meg tillit og gitt meg sjangsen til å lykkes.

Idrettsglede og mestring bør stå i fokus. ikke alle kan bli verdensmester, men flest mulig bør ha sjanges til å delta så lenge dem har ett ønske om det!

 

-Runar

2 kommentarer

Malin Amalie

08.08.2013 kl.00:57

:)

Skriv en ny kommentar


paahjulmedrunar

paahjulmedrunar

22, Storfjord

Runar Eriksen, kommer opprinnelig fra Skibotn i Troms, men bor, studere og jobbe for tia i Lillehammer. Bloggen er opprettet for å oppdatere fram mot og under sykkelturen jeg har planlagt til sommern, Nordkapp-Lindesnes **********************************************************************************'*'''*''*Søker sponsorer for turen, om noen kunne tenke seg å sponse. Ta kontakt på mail: ruer@live.no

Kategorier

Arkiv

hits